lunes, 18 de junio de 2012

Boda de Audun y Siri, boda Noruega

Muchas veces creemos que los idiomas nos separan...

El pasado 26 de Mayo de 2012, contrajeron matrimonio Audun y Siri, una pareja noruega que se enamoraron de Los Claustros y decidieron traer a su familia y amigos a España para celebrar el día más importante de su vida; SU BODA.
Y en bodas como esta, te das cuenta que aunque ellos sólo hablaban en noruego, y toda la celebración fuese en su idioma, al final el contenido, las miradas, los abrazos, los besos...son iguales en todo el planeta. Desde luego es verdad que "El amor no entiende de idiomas".



El día comenzó bastante nuboso, pero a medio día salió un sol resplandeciente. Los primeros invitados llegaron y comencé a ver un desfile de trajes regionales noruegos.
Siri llevó un maravilloso vestido de Pronovias de gasa y escote en la espalda adornado con pedrería plateada. La peinó y maquilló Rocío de Alegría Makeup (619 025 154), estaba guapísima!!


Cuando Siri llegó del brazo de su padre al altar, se sentó junto a su hermana, y a su vez Audun se sentó con su padrino. Una vez realizados sus votos matrimoniales, Audum y Siri se sentaron juntos, puesto que ya eran marido y mujer. Un detalle que los muros de Los Claustros nunca había visto.






Al casarse en España, uno de los invitados españoles decidió regalar al novio un Capote de torero!! Olé!



Fotos de Paty Lipperheide en exclusiva para Los Claustros de Ayllón.

Da vi giftet oss 26. mai 2012 møtte vi Spania, Ayllón og Los Claustros på sitt vakreste.

Vi kunne svare ja med hele oss på et sted som fridde til alle sansene. En frodig foss av grønne blader rant nedover ruinenes vegger og forente nytt og gammelt, gresset stod like nystusset som gjestene og fuglene fant melodien de hadde lett etter før skylaget fra formiddagen sprakk opp. En blå himmel åpnet seg, solen pustet ut sin spanske ild og slapp ut nordiske sommertemperaturer i god tid før vielsen.

Cirka 70 henførte gjester hadde funnet veien inn mellom klosterets vegger, de fleste av dem norske som oss selv. Etter å ha krysset nesten hele Europa på hvite vinger for å feire bryllup, satte de seg godt til rette i det åpne kirkerommet. Himmelen var vårt tak,og den var akkurat passe høy for en slik begivenhet.

De vakre ruinene rammet inn seremonien og gjorde den intim og personlig, stedet gav oss ro, prest Per Christian fant de rette ordene og kona Anna Marie de rette tonene til salmene. Gjester og brudepar satt like flott pyntet som måneden mai og storken som bor i kirketårnet fløy i sine peneste fjær over vielsen.

CuartetoLyricalMadness – den lyriske galskapens kvartett - beviste at romantikk er sunn fornuft med sin fremføring av Pachelbels logisk oppbygde, men bevegende Kanon i D-dur, og med den muntre Brudemarsj fra Seljord som inngang og Griegs Bryllupsdag på Troldhaugen som utgang snakket det norske tonespråket lekent og elegant fra spanske instrumenter.

Det finnes øyeblikk som varer livet ut, og dette nesten 600 år gamle stedet gav oss mange av dem. Da vi fikk en ekte tyrefekterkappe fra noen av de spanske gjestene så fremtiden virkelig rosa ut,  og med kappen fintet vi ut den lille brisen som da rullet seg sammen og la seg til ro i de praktfulle hvite og oransje blomstene Siri hadde valgt ut for dagen. 

Mens oksene holdt seg unna kjærlighetens arena, ventet kalv, havabbor og hummer på tallerkenene. På dypet hadde Vatelia funnet de beste smakene til vår aller beste dag, men ikke bare det; på kjøkkenet anrettet de en herlig foie gras som snakket rett fra levra til lykkelige tunger og smektende til kalvekjøttet. Etter aperitiff og fingermat, fire retter, en hvilerett som virkelig satte fart i oss og sprudlende drikke og taler var vi alle blitt en stor familie. For på dypet fant vi også de varme følelsene som gjennomstrømmet alle ord og forente oss denne dagen, sangen fylte rommet, mennesket stod frem i stort format på veggen under lysbildeshowet og også innvendig.

Fra nå av og natten ut ble dansen og latteren vårt rette element. Ikke en skostørrelse var utelatt. Alle generasjoner fant frem sine dristigste trinn og svingte seg gjennom natten i ringdans og imponerende soloprestasjoner, og under lysene og på benkene i munkenes spisesal kunne man hvile seg, fordøye inntrykk og hente nye krefter med friskt drikke og DJ Fernandos perfekt blandede cocktail av stilarter og toner.

Noen ganger overgår virkeligheten fantasien. Selv med alle våre drømmer, all vår fantasi og alle våre forberedelser kunne vi ikke forestille oss hvor fantastisk denne dagen skulle bli. Omgivelsene var perfekte, og å gifte seg på Los Claustrosomgitt av menneskene vi er glade i oppfylte våre drømmer, men ble så mye mer og mye større enn summen av dem.

På vegne av oss selv og våre gjester vil vi derfor takke for hele bryllupsfesten og opplevelsen, og for alt det gode dette stedet fremkalte i alle som tok del i begivenheten.

På denne så viktige dag fikk Los Claustrosfrem det beste i oss og gav oss noen av de lykkeligste øyeblikkene i våre liv. Takk for en så perfekt start på det som varer livet ut.



                                                                                                                      Siri og Audun

No hay comentarios:

Publicar un comentario